Telegrafhistorien i Lødingen er helt spesiell
På begynnelsen av forrige århundre var Lødingen telegrafstasjon hovedsentral for all teletrafikk i Nord-Norge. Alle telegrammer fra Bodø, Vadsø, Hammerfest, Tromsø og Vesterålen måtte innom det hvite tømmerhuset ved Tjeldsund i Vestfjorden før de ble ekspedert videre. Men hvordan var det egentlig å jobbe her i Lødingen? Og hvilken rolle spilte telegrafstasjonen for bygda?
For å forstå opphavet til Lødingen telegrafstasjon, må vi ta utgangspunkt i Lofotlinja. - Under lofotfisket i 1859 – 60 ble det regnet ut at en telegraflinje her oppe ville øke fangsten med 25 prosent. For en fisker vest i Lofoten visste jo ikke hva som foregikk øst i Lofoten, og omvendt. Det argumentet beit politikerne på, og bevilget penger til en lokal linje i Lofoten.
- I 1868 ble Lofotlinja knyttet til hovednettet for Norge,
Virksomheten vokste, og telegrafstasjonen trengte snart noe eget. Lødingen var tross alt blitt telegrafinspektorat i Nord-Norge
Telegrafvirksomheten lokket stadig nye arbeidsgrupper til bygda.
- I 1865 var det ikke mange som bodde her, bare presten, forpakteren og de som hørte til prestegården. Da Televerket kom ble det behov for håndverkere, og mere til. Her var skomakere, her var skreddere, her var steinarbeidere.
- Telegrafstasjonen var blitt en hjørnesteinsbedrift?
- Ja, det var selve grunnlaget for utviklingen av Lødingen.
Kreditering: telenorkulturarv.no
